Jeg tror at når det kommer til SCAD, har trening vært det temaet som har vært aller viktigst for meg. Det er naturlige grunner til det. Blant annet at det var her jeg selv kjente på den største inngripen i livet mitt. Det var på en måte her SCAD traff mest, når det kom til mitt liv og virke. I tillegg har jeg engasjert meg og jobbet med SCAD på en måte som jeg kjenner på at er i ferd med å stake litt nye veier for meg i livet. Jeg føler veldig sterkt at det er meningen at jeg skal gjøre noe med alt dette. Motivere, støtte og kanskje til og med hjelpe andre. Det hadde vært virkelig en drøm å få til noe slikt!
Så når jeg nå da har gjort alle "plikter" på morgenkvisten, ser på klokken, og vet at det er nå jeg skulle kastet meg på sykkelen og dratt en plass for å få unna dagens trening.....Men befinner meg strak på sofaen - langt fra treningstøy....
Tja..Jeg kunne sett på dette som et nederlag. Som at hvorfor skal jeg bruke tid på å forsøke å inspirere og motivere andre, når jeg ikke selv kommer meg opp av sofaen en gang. ELLER så kan jeg se på akkurat dette som en mulighet......
I think that when it comes to SCAD, training has been the topic that has been most important to me. There are natural reasons for that. Among other things, it was here that I felt the greatest impact in my life. It was in a way where SCAD hit the hardest, when it came to my life and work. In addition, I have been involved and worked with SCAD and feel like, in a strange way, like I am about to walk on some new trails for myself in life. I feel very strongly that I am meant to do something with all this. Motivate, support and maybe even help others. It would have been a dream to achieve something like this! So when I have done all my "duties" in the morning, look at the clock, and know that it is now that I should jump on my bike and go somewhere to get the day's training done.....But I find myself stretched out on the couch - far from my workout clothes.... Well..I could have seen this as a defeat. Like why should I spend time trying to inspire and motivate others, when I can't even get off the couch myself. OR I can look at this as an opportunity......
Sannheten er vel at de aller fleste vil oppleve perioder der treningsmotivasjonen er lavere, kanskje til og med forsvinner i en periode. Slik er det for meg akkurat nå i alle fall. Jeg har ikke lyst, sliter med å se vitsen, sliter med å finne nødvendig kontinuitet i ting. Jeg har virkelig bosatt meg i "Negativitetsgata". Og her ser jeg ut til å trives forstyrrende godt. I min egen misnøye og "latskap".
Så da får dere være med på dette da...Dersom jeg klarer å motivere meg selv ut av denne sumpen, kanskje kan jeg motivere noen andre også, som føler det på samme måten. Og kanskje kan jeg finne et slags verktøy som fungerer, som jeg kan dra fram senere når jeg får dette behovet igjen. Jeg tenker jeg bare vil teste ut forskjellige teorier og tanker jeg har funnet fram, for å se om noen av de kanskje kan hjelpe meg på veien mot å finne tilbake til treningsgleden igjen. Det finnes mange av disse på internettet. Det er faktisk mange som påstår å ha svaret på akkurat dette.
Kanskje kan jeg finne tilbake igjen, til positivitetsgata, der livsglede og gnisten befinner seg.
Hva er det da man må gjøre da? Er det gruppetrening som er svaret? Eller mer organisert idrett? Er det å starte smått og bygge gode rutiner det riktige? Er det å kjøpe seg litt nytt treningsutstyr slik at man føler seg bra på treningen kanskje bare nok? Er det trening på gymmen eller kanskje svømmehallen for å variere litt? Hvordan skal jeg finne tilbake igjen ønsket om å komme meg ut døren og gjøre noe, hva som helst, som er bra for meg og kroppen min? Handler det om å legge nøye planer, eller er det bedre å bare kjenne etter hver dag hva man har lyst til å gjøre? Er det viktig å gjøre det man kjenner til fra før for å være i trygge og kjente omgivelser, eller er det her man burde forsøke nye ting og utforske nye muligheter? Er svarene på hva som er lurt å gjøre universelle eller individuelle?
Jeg tenkte at jeg vil prøve ut litt forskjellig og lage en slags føljetong på denne posten.
Og hvorfor ikke bare starte med det samme?
What should you do then? Is group training the answer? Or more organized sports? Is starting small and building good routines the right thing to do? Is buying some new training equipment so that you feel good about training just enough? Is training at the gym or maybe the swimming pool for a little variety? How can I regain the desire to get out the door and do something, anything, that is good for me and my body? Is it about making careful plans, or is it better to just feel what you want to do every day? Is it important to do what you already know to be in safe and familiar surroundings, or is this where you should try new things and explore new possibilities? Are the answers to what is a good idea to do universal or individual? I thought I would try something different and create a kind of serial on this post. And why not just start right away?
Nei jeg tenker faktisk ikke at det beste for meg, for å overkomme min enorme dørstokkmil, er å dra ned på militærbanen og løfte traktordekk. For meg, akkurat i dag i alle fall, hadde det mest sannsynlig ikke vært det som skapte varig treningslyst.
Hvor skal jeg begynne?
Dag 1 = Internett sier "små skritt gir store resultater". At det er lettere å trene når man liker det man gjør. Og at man må passe på å ikke overdrive i starten, fordi da ramler man lett av igjen. Så kortere økter, men flere av de til å begynne med.
Det kan jo kanskje være en bra plass å starte?
Tanker jeg har om dette:
Positivt: Jeg tror absolutt på det å bare komme seg opp og ut. Og at dersom man får til å gjøre dette relativt ofte - er det jo absolutt muligheter for at dette kan lagres som en god vane, og noe man naturlig bare gjør. Jeg skal jo ikke trene på denne måten for alltid. Poenget er å komme til en plass der det er naturlig og enkelt å komme seg på trening igjen, og at det er noe man har lyst til å gjøre. Akkurat nå har jeg ikke lyst til å gjøre noe, kanskje er det da lurt å starte litt i det små for å finne tilbake igjen til motivasjonen?
Negativt: Jeg er en person som liker å dra plasser for trening. Til gymmen. Løpebanen, Løpeløypa, svømmehallen, sykle en tur osv. Bare å sykle ned til gymmen er på en måte en "liten økt" på 15 minutter. Det å skulle gjøre øvelser hjemme i stuen, eller bare ta korte turer i nærområdet føles så....rart og feil. Jeg vet ikke om jeg klarer å overbevise meg selv om at det er nyttig og tilstrekkelig aktivitet siden jeg er vant til å trene så mye hardere (når jeg trener).
Jeg tvinger meg selv i dag, og i morgen ut på korte forsiktige "aktivitetsøkter", og gjør noen øvelser hjemme. Bare for å se om det kan vekke noen form for treningslyst i meg. Og kommer tilbake med noen kommentarer om dette. Kanskje er det verdt å fortsette med, og kanskje vi må endre litt taktikk?!
No, I don't actually think that the best thing for me, to overcome my enormous trainingaversion, is to go down to the military track and lift tractor tires. For me, right now anyway, it most likely wouldn't have created a lasting desire to exercise. Where should I start?
Day 1 = The Internet says "small steps lead to big results". That it's easier to exercise when you enjoy what you're doing. And that you have to be careful not to overdo it at the beginning, because then you'll easily fall off again. So shorter sessions, but more of them to start with. That might be a good place to start, right?
My thoughts on this:
Positive: I absolutely believe in just getting up and going outside. And that if you get to do this relatively often - there is definitely a chance that this can be stored as a good habit, and something you just naturally do. I'm not going to train this way forever. The point is to get to a place where it is natural and easy to get back to training, and that it is something you want to do. Right now I don't feel like doing anything, maybe it's a good idea to start small to find your motivation again? Negative: I am a person who likes to go places to train. To the gym. The running track, the running track, the swimming pool, go for a bike ride, etc. Just cycling down to the gym is in a way a "small session" of 15 minutes. Having to do exercises at home in the living room, or just take short walks in the local area feels so....weird and wrong. I don't know if I can convince myself that it's useful and sufficient activity since I'm used to working out so much harder (when I exercise).
I'm forcing myself today and tomorrow to go out for short, careful "activity sessions", and do some exercises at home. Just to see if it can awaken some kind of desire to exercise in me. And I'll come back with some comments about this. Maybe it's worth continuing, and maybe we need to change our tactics a little?!
Legg til kommentar
Kommentarer