Trening var kanskje den opprinnelige hovedgrunnen til at jeg ønsket å starte denne siden. Trening etter SCAD var et tema som var så betent at det føltes ut som at det ikke helt var lov til å snakke om akkurat dette.
Men etter at flere spesialister med god kunnskap har fått adressere temaet føler jeg at klimaet er blitt betydelig lettere og flere deler min interesse for akkurat denne tematikken.
Training was perhaps the original main reason I wanted to start this page. Training after SCAD was a topic that was so heated that it felt like it wasn't really allowed to be talked about. But after several specialists with good knowledge have addressed the topic, I feel that the climate has become significantly lighter and more people share my interest in this particular topic.
Men det er flere ting enn SCAD som har innvirkning på trening, motivasjon og reelle/opplevde resultater. Jeg har i alle fall innsett at det var på tide å endre en del ting rundt min trening av mange forskjellige grunner. Perimenopausen, dobbel prolaps i ryggen som har- og fortsatt plager meg veldig mye og selvfølgelig prioriteringen det krever å faktisk kontinuitet i det jeg driver med.
But there are more things than SCAD that affect training, motivation and real/perceived results. In any case, I have realized that it was time to change a few things around my training for many different reasons. Perimenopause, double prolapse in my back that has - and still bothers me a lot and of course the priority it requires to actually have continuity in what I do.
Noen konkrete ting jeg har gjort er å legge inn lange økter med lavere intensitet inn i treningsopplegget. Jeg har hatt en tanke om at det kun er det hardeste og tøffeste som gir resultater. Og på mange måter er det kanskje det når man er ung! Men nå som kroppen endrer seg, man har flere "skavanker" og slitasje etter fødsel, sykdom og liv levd i sus og dus er kroppen rett og slett ikke så sterk som den var en gang i tiden. Dette har jeg gang på gang bare unnlatt å ta hensyn til. Og har dermed også slitt med å skape kontinuitet og rutiner i treningen min. Jeg har derfor begynt å gå lengre turer, med vektvest, i akkurat så høyt tempo at jeg klarer å holde ut i ca halvannen til to timer. Jeg har også begynt å legge inn økter med fokus på bevegelighet. Pilates er utmerket og det ligger masse gode videoer (gratis) på youtube for hjemmetrening når det passer. Jeg har også innsett at det er nødvendig å trene spenst (ettersom alt av det har forsvunnet).
Some specific things I have done are to include long sessions with lower intensity in my training program. I have had the idea that only the hardest and toughest things produce results. And in many ways that may be the case when you are young! But now that the body is changing, you have more "defects" and wear and tear after giving birth, illness and a life lived in a hurry, the body is simply not as strong as it once was. I have repeatedly failed to take this into account. And have therefore also struggled to create continuity and routines in my training. I have therefore started going for longer walks, with a weight vest, at just the right pace that I can hold out for about one and a half to two hours. I have also started to include sessions focusing on mobility. Pilates is excellent and there are lots of good videos (free) on YouTube for home training when it suits you. I have also realized that it is necessary to train flexibility (since all of that has disappeared).
Jeg prioriterer fortsatt styrketrening. Nettopp fordi dette er noe jeg anser som svært viktig, og en nødvendig investering i kropp etter hvert som jeg blir eldre. Og jeg vet at det faktisk er det eneste som kan hjelpe ryggen min. Og forhåpentligvis gjøre slik at jeg kan fortsette å være aktiv også når jeg blir eldre. Jeg har endret lite, bare snudd om på programmene. Altså jeg trener rygg og overkropp oftere, der jeg tidligere har hatt fokus på underkroppen. I akkurat denne endringen ligger det noe interessant!
I still prioritize strength training. Precisely because this is something I consider very important, and a necessary investment in my body as I get older. And I know that it is actually the only thing that can help my back. And hopefully make it so that I can continue to be active even when I get older. I have changed little, just turned the programs around. So I train my back and upper body more often, where I previously focused on the lower body. There is something interesting in this particular change!
Jeg har helt siden jeg opplevde min SCAD slitt med krampefølelser i overkroppen. Spesielt rundt bryst og øvre delen av rygg, men også ut i armer. Dette har aldri vært noe jeg har vært bekymret for, men opplevd som svært ubehagelig. Spesielt i siden, mellom ribbena, har jeg ofte fått kraftige kramper dersom jeg har strekt meg etter noe, eller snudd meg raskt. Dette opplever jeg at har blitt bedre etter hvert som jeg har trent mer overkropp!
Ever since I experienced my SCAD, I have struggled with cramping sensations in my upper body. Especially around my chest and upper back, but also in my arms. This has never been something I have been worried about, but I have experienced as very uncomfortable. Especially in my side, between my ribs, I have often had severe cramps if I have reached for something, or turned quickly. I find that this has improved as I have trained my upper body more!
Jeg følger de rådene jeg fikk på rehabiliteringen og trener fortsatt med litt lavere vekter enn tidligere, men heller flere repetisjoner. For alle som tviler og har delt mine tanker om at "kun det hardeste er godt nok" vil jeg dele at min erfaring er at man skal ligge på et ganske så høyt styrkenivå og være ekstremt godt trent for å ikke oppleve framgang dersom man er konsekvent i treningen!
I follow the advice I received during rehabilitation and still train with slightly lower weights than before, but rather more repetitions. For anyone who doubts and has shared my thoughts that "only the hardest is good enough", I would like to share that my experience is that you have to be at a fairly high strength level and be extremely well trained in order not to experience progress if you are consistent in your training!
Det er noen ganger ikke helt sammenheng mellom fornuft og handling. Og grunnen til at det ikke har kommet så mye poster under trenings-fanen i sommer, har rett og slett vært at jeg ikke har trent så mye som jeg burde.
Jeg har latt smertene i ryggen stoppe meg - i stedet for å motivere meg. Og jeg har selvfølgelig derfor også ikke på noen måte blitt bedre i den. Jeg forstår ikke hvorfor jeg tenker så feil selv. Det er bare en skikkelig dårlig spiral.....
Slik er det vel med SCAD også for mange. Man blir redd. Og dørstokkmila får en helt ny dimensjon når man både føler seg dårlig, er redd for å pushe kroppen lengre enn den tåler og tenker at vinningen ikke helt står i stil med risikoen når man likevel ikke kan trene på den måten man vet har fungert tidligere. Derfor ville jeg lage denne posten. Og derfor vil jeg fortsette å poste her, om hva jeg finner som fungerer for meg i denne labyrinten som til tider bare føles håpløs og pyton ut! Å endre måten man trener på kan faktisk vise seg å være akkurat det kroppen trenger og gi resultater man ikke helt hadde sett for seg!
Sometimes there is no connection between reason and action. And the reason why there have not been so many posts under the training tab this summer has simply been that I have not trained as much as I should. I have let the pain in my back stop me - instead of motivating me. And of course I have therefore not improved in any way in it. I do not understand why I think so wrongly myself. It is just a really bad spiral..... That is probably how it is with SCAD for many people. You get scared. And the doorbell gets a whole new dimension when you both feel bad, are afraid to push your body further than it can handle and think that the gain is not quite in line with the risk when you still cannot train in the way you know has worked in the past. That is why I wanted to make this post. And that is why I will continue to post here, about what I find that works for me in this labyrinth that at times just feels hopeless and python-like! Changing the way you train can actually turn out to be exactly what your body needs and give results you never imagined!
Legg til kommentar
Kommentarer