Fornuft vs Positivitet / Reason vs Positivity

Fornuft er kanskje ikke et norsk fenomen, men det er ganske så særnorskt å være så ekstremt fokusert på fornuft som vi er. Det er en av de tingene jeg tar med meg fra noen år i Europa. I møte med amerikanere, nederlendere, spanjoler og flere andre nasjonaliteter blir det ganske tydelig hvor begrenset vi er av nettopp konseptet fornuft.
Selvfølgelig er fornuft viktig. Som når man tenker på økonomi eller personlig sikkerhet og trygghet. Jeg vil fortsatt bytte batterier i brannvarsler å ta hjelm på barnet mitt når hun skal sykle. Det er ikke slikt jeg snakker om…….

Reason may not be a Norwegian phenomenon, but it is quite peculiarly Norwegian to be so extremely focused on reason as we are. That is one of the things I take with me from a few years in Europe. In meeting Americans, Dutch, Spaniards and several other nationalities, it becomes quite clear how limited we are by the very concept of reason. Of course reason is important. Like when you think about finances or personal safety and security. I will still change the batteries in fire alarms and put a helmet on my child when she goes cycling. That is not what I am talking about…….

Når jeg skulle velge linje på videregående ønsket jeg å gå det som da var et yrkesfag. Men jeg ble fortalt at det «fornuftige» absolutt var å velge allmennfag. Ettersom det ville gi så mange valgmuligheter videre. Når jeg til slutt studerte mediefag på høyskole og universitet og fant min kjærlighet for kreativitet og produksjon, humor og manus – slo til slutt «fornuften» inn. Nåløyet for jobb i etterkant av slike studier er jo ekstremt smalt og lite. Det er best å velge noe som gir gode arbeidsmuligheter i etterkant. Det er «fornuftig». Det er mange valg og avgjørelser vi tar i vårt liv hvor vi velger «fornuft» over ønsker og drømmer – og til syvende og sist også over evner og livskvalitet.

When I was choosing a major in high school, I wanted to take what was then a work specific course. But I was told that the “reasonable” thing was definitely to choose a general subject. Because that would give me so many options later in my studies. When I finally studied media subjects at college and university and found my love for creativity and production, humor and screenwriting – “reason” finally kicked in. The possibility for a job after such studies is extremely small. It’s best to choose something that offers good job opportunities afterwards. That’s “reasonable”. There are many choices and decisions we make in our lives where we choose “reason” over desires and dreams – and ultimately also over abilities and quality of life.

Familie, hvor vi velger å bo, karriere, omgangskrets, hva som helst. Vi tar avgjørelser basert på en sterk følelse av fornuft!! Men det som er «fornuftig» på papiret er noen ganger – jeg vil påstå ofte til og med – ikke det som er «fornuftig» for enkeltmennesker. For en grå og kjedelig verden vi hadde levd i dersom alle mennesker skulle være fornuftig til enhver tid. Så lite framgang vi hadde hatt. Så lite rik vi hadde vært. Både økonomisk og kulturelt.

Family, where we choose to live, career, social circle, whatever. We make decisions based on a strong sense of reason!! But what is “reasonable” on paper is sometimes – I would even say often – not what is “reasonable” for individuals. What a gray and boring world we would live in if everyone were reasonable all the time. How little progress we would have had. How little wealth we would have had. Both economically and culturally.

Jeg tror vi ofte forveksler «fornuft» med redsel, nervøsitet, jantetanker, sjalusi, flauhet, skam og andre negative ting som preger svært mange mennesker der ute. Mens ekte fornuft burde benyttes med tanke på en sunn økonomi, sikkerhet for seg selv og familie og sunnhet/helse. Det er fornuftig for meg å ta medisinene mine. Men det var ikke fornuftig for meg å legge til side all min kreativitet og alle drømmer for å bedre sjansene mine for jobb. Å legge til side evner og kunnskap som var rotet i interesse. Og undertrykke behovet for å være rundt de menneskene som drev med og ønsket å drive med det samme som meg. Det hadde ikke vært fornuftig av meg å ikke lage en ekstremt «nisjete» podkast på mitt eget kontor. Med dårlig lyd og tvilsom oppbygging. Jeg har faktisk svært gode lyttertall på denne podkasten. Relativt sett. Ettersom det ikke er så mange som har opplevd eller vet hva SCAD er. Og jeg har fått gode tilbakemeldinger. Det hadde ikke vært fornuftig å ikke lage hjemmesiden, selv om noen ikke liker innholdet eller synes det er flaut at jeg skaper noe så uprofesjonelt og hjemmesnekret.

I think we often confuse "reason" with fear, nervousness, ulterior motives, jealousy, embarrassment, shame and other negative things that characterize so many people out there. Whereas real reason should be used with a healthy economy, safety for oneself and family and health/wellness. It makes sense for me to take my medication. But it didn't make sense for me to put aside all my creativity and all my dreams to improve my chances of getting a job. To put aside abilities and knowledge that were rooted in interest. And suppress the need to be around the people who were doing and wanted to do the same thing as me. It wouldn't have made sense for me not to create an extremely "niche" podcast in my own office. With bad sound and questionable structure. I actually have very good listener numbers on this podcast. Relatively speaking. Since not many people have experienced or know what SCAD is. And I have received good feedback. It wouldn't have made sense not to create the website, even if some people don't like the content or find it embarrassing that I'm creating something so unprofessional and homemade.