Siste arbeidskrav for semesteret levert/ Last assignment this semester over with.

Mange har sikkert fått med seg at jeg har begynt å studere mens vi bor her nede i Tyskland. Jeg valgte spesialpedagogikk, da det virkelig er noe jeg synes er meningsfullt og spennende.
Det er også grunnen til at det kanskje blir litt mindre aktivitet her inne på siden akkurat rundt eksamenstiden. Men lover at det skal ta seg opp når bare eksamenene er overstått.
Det jeg kanskje har syntes vært aller gøyest med å begynne og studere igjen i voksen alder har vært at jeg har lært så utrolig mye om meg selv.

Many of you have probably noticed that I have started studying while we live down here in Germany. I chose special education, as it is something I really find meaningful and exciting. That is also the reason why there may be a little less activity on this site right around exam time. But I promise that it will pick up once the exams are over. What I have perhaps found most enjoyable about starting and studying again as an adult has been that I have learned so much about myself.

Jeg er en prokrastinator. Uten tvil. Alt jeg synes er vanskelig og kjedelig – men i alle dager hvor hardt jeg må jobbe for å ta tak i disse tingene da??! Jeg tror at som voksen er vi så vant til å kunne jobbene våre, vi har frihet til å forme vår fritid og familietid i stor grad – slik at den er mest mulig komfortabel og givende for oss selv. Så det å være dårlig til noe, ikke forstå, og ikke huske uansett hvor mange ganger man leser og skriver noe – det er altså ikke noe jeg er vant til!! Det var kort sakt ekstremt frustrerende å være dårlig til noe igjen.

I am a procrastinator. Without a doubt. Everything I find difficult and boring – but how hard do I have to work to get these things done??! I think that as adults we are so used to being able to do our jobs, we have the freedom to shape our free time and family time to a large extent – ​​so that it is as comfortable and rewarding as possible for ourselves. So being bad at something, not understanding, and not remembering no matter how many times you read and write something – that is not something I am used to!! In short, it was extremely frustrating to be bad at something again.

Skal sies jeg hadde også glemt den deilige følelsen når ting endelig løsner igjen og etter en periode med total forvirring og frustrasjon, så knekker du koden og forstår hvordan ting fungerer. Den følelsen var et veldig hyggelig «gjensyn» som jeg har verdsatt og vokst på selv om jeg allerede er voksen.

I must say I had also forgotten that wonderful feeling when things finally come together again and after a period of total confusion and frustration, you crack the code and understand how things work. That feeling was a very pleasant "reunion" that I have appreciated and grown on even though I am already an adult.

Jeg har hatt en tendens til å gi opp når ting blir vanskelig og når jeg merker presset blir stort. Dette er jo ikke noe gøyt å innrømme. Slik ønsker jeg da virkelig ikke å være. Et karaktertrekk jeg på ingen måte finner positivt. Og jeg var ikke klar over det engang selv. Men jeg oppdaget det i dette studieforløpet – heldigvis -  og jobber hardt for å få det som tydeligvis har blitt en forsvarsmekanisme bare ut av «reportoaret». Jeg må si, jeg merker allerede stor stor endring i meg selv etter at jeg ble oppmerksom på og begynte å jobbe med akkurat dette.

I have had a tendency to give up when things get difficult and when I feel the pressure is great. This is not something fun to admit. I really don't want to be like that. A character trait that I in no way find positive. And I wasn't even aware of it myself. But I discovered it during this course of study - fortunately - and am working hard to get what has clearly become a defense mechanism out of the "repertoire". I have to say, I already notice a big change in myself after I became aware of and started working on this particular thing.