Jeg har fått noen spørsmål om hvordan det går med treningen min fram mot Münster Triathlon i Juni. Dette er noe jeg virkelig ønsker å svare på. Trening og fysisk aktivitet har blitt det jeg absolutt brenner for i den grøten som er SCAD. Jeg har valgt å legge alle poster og oppdateringer på min trening her under denne fanen. Så for de som er interessert i slikt, vil dere finne slike poster her i fremtiden.
I've been getting some questions about how my training is going leading up to the Münster Triathlon in June. This is something I really want to answer. Training and physical activity have become my absolute passion in the mess that is SCAD. I've chosen to put all posts and updates on my training here under this tab. So for those who are interested in such things, you will find such posts here in the future.
Jeg har nok hatt veldig fokus på skolearbeidet mitt, og treningen har kommet litt i baksetet den siste tiden. Men dette var jeg klar over. At akkurat denne perioden er travel i forhold til arbeidskrav før eksamen osv. Jeg har klart å få inn noen økter her og der, men betydelig mindre enn det jeg selv hadde ønsket!
Men det er akkurat dette som er poenget. Og veldig viktig for meg å få fram.......
I've probably been very focused on my schoolwork, and training has taken a back seat a bit lately. But I was aware of this. That this particular period is busy in terms of work requirements before exams etc. I've managed to get in a few sessions here and there, but significantly less than I would have liked! But that's exactly the point. And it's very important for me to get across.......
Jeg skal ikke vinne noen ting. Jeg skal ikke sette noen former for rekorder i denne triatlonen. Jeg skal stille på startstreken, gjøre mitt aller beste, og løpe over målstreken. Med kontrollert puls hele veien, med kontroll på kroppen og NYTE hele løpet! Det har vært min drøm i over 20 år å gjennomføre en triatlon. Jeg har riktignok drømt om Norseman og andre ekstreme utfordringer, så på den måten kan man vel tenke at en volksdistans i Münster Triathlon kanskje ikke er så veldig imponerende. Men det er under ett år siden jeg lå på sykehuset og ikke trodde jeg kunne løpe noen gang igjen, og at alle drømmene jeg hadde bare måtte skrotes.
I'm not going to win anything. I'm not going to set any kind of records in this triathlon. I'm going to stand at the starting line, do my very best, and run across the finish line. With a controlled heart rate the whole way, with control of my body and ENJOYING the whole race! It's been my dream for over 20 years to complete a triathlon. I've certainly dreamed of Norseman and other extreme challenges, so in that way you might think that a volksdistance in the Münster Triathlon might not be that impressive. But it's been less than a year since I was in the hospital and didn't think I'd ever run again, and that all the plans and dreams I had just had to be scrapped.
Jeg løper, jeg løper til og med lette intervaller. Jeg har aldri løpt før fordi jeg har mislikt det så veldig. Men når jeg ikke trodde jeg skulle få lov til det noen gang igjen, fikk jeg så voldsomt lyst til å løpe. Derfor koser jeg meg med det. Siden jeg aldri har løpt før, går det raskt å se forbedring. Til tross for at jeg løper med veldig kontrollert puls, og kanskje ikke får pushet helt som jeg hadde gjort om jeg ikke hadde opplevd SCAD.
Jeg trener styrke. For å holde kroppen god, minimere smerter i kroppen og unngå skader.
Jeg svømmer - her handler det for meg bare om å få inn meter og tid i vannet. Mengdetrening og teknikktrening. Og syklingen har jeg god kontroll på. Jeg sykler jo over alt i denne byen. Hele tiden.
Men det jeg virkelig har funnet stor glede i er å finne alternative treningsmåter og teknikker som gjør at jeg får flyttet fokuset vekk fra alt jeg ikke lengre kan og bør gjøre - over til alt jeg faktisk er så heldig at jeg fortsatt kan gjøre.
I run, I even run light intervals. I've never run before because I hated it so much. But when I didn't think I'd ever be allowed to do it again, I had such a strong desire to run. That's why I enjoy it. Since I've never run before, it's quick to see improvement. Despite the fact that I run with a very controlled heart rate, and maybe I can't push myself as much as I would have if I hadn't experienced SCAD. I do strength training. To keep my body in good shape, minimize pain in my body and avoid injuries. I swim - for me it's just about getting meters and time in the water. Volume training and technique training. And I have good control over cycling. I cycle everywhere in this city. All the time. But what I've really found great joy in is finding alternative training methods and techniques that allow me to shift my focus away from everything I can no longer and shouldn't do - to everything I'm actually lucky enough to still be able to do.
Siden jeg ikke har løpt så mye før, er jeg opptatt av å jobbe med sener og senefester slik at jeg ikke får slitasjeskader nå så tett opp mot løpet. Normalt ville jeg nok trent plyometrisk og kanskje jobbet en del med spenst samtidig som jeg gjør løpetreningen. Dette er ikke helt anbefalt og heldig for meg. Så da måtte jeg tenke litt alternativt. Skadeforebygging er viktig, men jeg har ikke så veldig god tid. Det jeg landet på var lengre gåturer med vektvest. Og nei det er ikke voldsomt mange kilo i den vesten, men når man får litt distanse i bena, hjelper det virkelig på å ha noen ekstra kg på ryggen.
Since I haven't run that much before, I'm focused on working on my tendons and tendon attachments so that I don't get any wear and tear injuries so close to the race. Normally, I would probably train plyometrics and maybe work on flexibility at the same time as I do my running training. This is not entirely recommended and fortunate for me. So I had to think of an alternative. Injury prevention is important, but I don't have a lot of time. What I ended up with was longer walks with a weight vest. And no, there aren't a lot of kilos in that vest, but when you get some distance in your legs, it really helps to have a few extra kilos on your back.
Akkurat nå bare nyter jeg veldig å bare være i aktivitet. Masse variert og gøy aktivitet. Det er vår. Man kan trene masse ute. Og jeg ønsket å si til alle som jeg ser bekymrer seg for at de ikke kan trene så hardt, så mye eller på den måten de har gjort tidligere. Hvordan skal man kunne få de resultatene man ønsker?! Dersom man klarer å flytte fokuset vekk fra det man har mistet og det SCAD har ødelagt for, så åpner det seg en ganske interessant mulighet. Til å sette seg bedre inn i trening, treningseffekt, alternativ trening og bli kjent med din egen kropp på nytt. Noen ganger trenger man bare å justere på mål og drømmer for å gjøre det mulig å gjennomføre. Som denne triatlonen for meg. Andre ganger må man dessverre bare innse at man må skrote noen drømmer, men da er trikset å ha noen nye å bytte de ut med.
Right now I'm just really enjoying just being active. Lots of varied and fun activity. It's spring. You can train a lot outside. And I wanted to say to everyone I see worrying about not being able to train as hard, as much or in the way they have done before. How are you going to get the results you want?! If you manage to shift your focus away from what you've lost and what SCAD has ruined for you and your training, then a pretty interesting opportunity opens up. To better understand training, training effects, alternative training and get to know your own body again. Sometimes you just need to adjust your goals and dreams to make it possible to carry them out. Like this triathlon for me. Other times, unfortunately, you just have to realize that you have to scrap some dreams, but then the trick is to have new ones to replace them with.
Legg til kommentar
Kommentarer