Noen ganger er dørstokkmila høyst reell.
Noen ganger spiller kroppen ikke på lag, det kan til og med føles helt motsatt.
Noen ganger spiller ikke hodet på lag.
Noen ganger føles det komplett umulig på grunn av syklus, hormoner og plager.
Noen ganger mister man av synet det som er målet og hva man egentlig ønsker å oppnå….
Sometimes the mental barrier is very real.
Sometimes the body doesn't play along, it can even feel completely the opposite.
Sometimes the head doesn't play along. Sometimes it feels completely impossible because of the cycle and hormones.
Sometimes you lose sight of what the goal is and what you really want to achieve.
Finnes det noen gode råd for å bare trosse denne dørstokkmilen og komme seg på trening uavhengig av hvordan man føler seg? For meg har det ofte vært slik at jeg har perioder hvor jeg er veldig flink, og så får jeg perioder hvor jeg mister denne motivasjonen jeg er så avhengig av. Har jeg lært noe de siste årene som jeg faktisk kan benytte meg av?
Is there any good advice for just defying this mental barrier and getting to training regardless of how you feel? For me, it has often been the case that I have periods where I am very good, and then I have periods where I lose this motivation that I depend on so much. Have I learned anything in recent years that I can actually use?
Å jobbe med tanker og hodet er noe jeg har blitt svært interessert i etter jeg opplevde min SCAD. Både gjennom å snakke på podkasten min med «angstspesialist» og personlig trening, studiet mitt, men også gjennom det arbeidet jeg har gjort med meg selv når jeg strevde med å finne trygghet og positivitet helt i starten. Og en ting jeg har lært er at det hjelper meg å se på tanker og følelse som noe biologisk framfor at jeg bare «må ta meg sammen». I studiet har vi en del om nevrologi og psykologi. Og jeg finner mye motivasjon i å forstå hva som faktisk skjer i kroppen og hodet når man er sint. Eller nedstemt. Eller sliten. Og hvordan trening og fysisk aktivitet faktisk er den aller beste måten å hjelpe seg selv. Konklusjonen er vel at i disse periodene hvor dørstokkmila blokkerer for deg, er sannsynligheten stor for at det er nettopp da du har aller mest behov for trening!
Working with thoughts and the mind is something I have become very interested in after experiencing my SCAD. Both through talking on my podcast with an "anxiety specialist" and personal training, my study, but also through the work I have done with myself when I struggled to find security and positivity at the very beginning. And one thing I have learned is that it helps me to see thoughts and feelings as something biological rather than something that I just "have to pull myself together". In the study we have a lot about neurology and psychology. And I find a lot of motivation in understanding what actually happens in the body and head when you are angry. Or depressed. Or tired. And how exercise and physical activity are actually the very best way to help yourself. The conclusion is that in these periods when the mental barrier blocking you, it is likely that it is precisely when you need exercise the most!
For min del er det aller vanskeligst å få trent når jeg er på den verste plassen i syklus. For meg er min perimenopause ekstrem og jeg opplever store plager som jeg selv føler vanskelig lar seg kombinere med trening når jeg har det som verst. Det er også veldig vanskelig å ignorere de fysiske vanskene som setter stopper for trening i denne perioden. Men her møter jeg mitt eget argument. For det er uten tvil i denne perioden jeg har aller mest behov for aktivitet! Så hva gjør man da?
For me, it is the most difficult to get exercise when I am at the worst point in my cycle. For me, my perimenopause is extreme and I experience great discomfort that I myself feel is difficult to combine with exercise when I am at my worst. It is also very difficult to ignore the physical difficulties that put a stop to exercise during this period. But here I meet my own argument. Because it is without a doubt during this period that I need activity the most! So what do you do then?
Nå skal jeg sparke ned åpne dører her. For jeg tror jeg har funnet nøkkelen for min egen del. Jeg har faste ting jeg liker å trene, men i perioder er det kanskje ikke akkurat dette som er rett å trene for meg. Trening er ikke de to tre tingene du alltid gjør. For meg har det vært nyttig å ha et lite repertoar. Et lite kartotek av ting man liker slik at man kan tilpasse aktiviteten til hvordan man har det. Enten det er fysiske plager eller manglende motivasjon.
Now I'm going to kick down open doors here. Because I think I've found the key for myself. I have fixed things that I like to exercise, but sometimes this may not be exactly the right exercise for me. Exercise is not the two or three things you always do. For me, it has been useful to have a small repertoire. A small index of things you like so that you can adapt the activity to how you feel. Whether it's physical ailments or lack of motivation.
I dag har jeg en dag hvor det føles vanskelig for meg å komme meg på trening. Jeg har flere «gode grunner», klassiske argumenter for hvorfor jeg bare skal stå over treningen i dag. Og tenker derfor at det er akkurat i dag det er ekstra viktig at jeg kommer meg ut. Fysiske «hindringer» kan jeg selvfølgelig ikke tenke bort, men jeg kan bla i kartoteket. Så i dag blir det svømming. Det er lenge siden sist. Fantastisk trening. Og skånsomt for kroppen!
Today I have a day where it feels difficult for me to get to training. I have several "good reasons", classic arguments for why I should just skip training today. And therefore I think that it is especially important that I get out today. I can't think of physical "obstacles" without thinking, of course, but I can browse the index. So today I will go swimming. It's been a long time since the last time. Fantastic training. And gentle on the body!
I dag har jeg en dag hvor det føles vanskelig for meg å komme meg på trening. Jeg har flere «gode grunner», klassiske argumenter for hvorfor jeg bare skal stå over treningen i dag. Og tenker derfor at det er akkurat i dag det er ekstra viktig at jeg kommer meg ut. Fysiske «hindringer» kan jeg selvfølgelig ikke tenke bort, men jeg kan bla i kartoteket. Så i dag blir det svømming. Det er lenge siden sist. Fantastisk trening. Og skånsomt for kroppen!
Today I have a day where it feels difficult for me to get to training. I have several "good reasons", classic arguments for why I should just skip training today. And therefore I think that it is especially important that I get out today. I can't think of physical "obstacles" without thinking, of course, but I can browse the index. So today I will go swimming. It's been a long time since the last time. Fantastic training. And gentle on the body!
Og en ting som faktisk hjelper for meg på en underlig måte, er at jeg har oppdaget at når jeg tenker på trening – tenker jeg på et fast sett med aktiviteter. Det jeg har gjort hele livet. Når man tenker på hva trening er – kommer det automatisk opp et bilde av et visst sett av aktiviteter. Det som innebærer blodsvette og vekter på gymmen eller slitsomme løpeturer. Men dersom jeg slutter å tenke at jeg skal trene, og begynner å tenke at jeg skal være i aktivitet. Så hjelper det! Det føyer seg bare inn som et argument for det jeg begynte med. At disse tingene er biologi. Ord har noe å si for hvilke deler av hjernen vi bruker, hvordan vi prosesserer, hvilke signaler som blir sent til kroppen og hormoner som blir satt i gang. Jeg personlig kjenner at ved å være bevisst hvordan jeg snakker til meg selv har noe å si. I stede for å starte dagen med «nei i dag klarer jeg virkelig ikke å dra på trening fordi….», starter jeg dagen med «hvilken aktivitet vil jeg gjøre i dag….» og det gjør i alle fall stor forskjell for meg!
And one thing that actually helps me in a strange way is that I have discovered that when I think about exercise – I think about a fixed set of activities. What I have done my whole life. When you think about what exercise is – an image of a certain set of activities automatically comes to mind. What involves blood sweat and weights at the gym or tiring runs. But if I stop thinking that I should exercise, and start thinking that I should be active. Then it helps! It just adds to what I started with. That these things are biology. Words have something to do with which parts of the brain we use, how we process and rest signals that are sent to the body and hormones that are triggered. I personally feel that being aware of how I talk to myself has something to do with it. Instead of starting the day with “no today I really can’t go to the gym because….”, I start the day with “what activity do I want to do today….” and it definitely makes a big difference for me!
Legg til kommentar
Kommentarer