Noe av det jeg oftest ser går igjen i SCADmiljøet er sprøsmål rundt smerter i brystet i etterkant av SCAD.
Jeg tenkte derfor at jeg skal forsøke, på en trygg og balansert måte, å snakke litt om mine erfaringer rundt akkurat dette. Jeg vet dette er noe mange sliter med, og føler derfor behov for å adressere dette litt.
Selv om det er svært mange som nevner dette som et problem, registrerer jeg at dette er en av de tingene som det er vanskelig å finne gode svar på hva kommer av. Verken forskning eller helsepersonell har gode svar på akkurat dette, og de gangene jeg har sett eller hørt det adressert blir det snakket om som noe unikt og uvanlig. Og min erfaring er at det ikke er noen av delene.
Although there are many who mention this as a problem, I notice that this is one of those things that it is difficult to find good answers to what comes from. Neither research nor healthcare professionals have good answers to this particular issue, and the times I have seen or heard it addressed it is talked about as something unique and unusual. And my experience is that it is neither of those things.
Men når det er sakt, forstår jeg også at dette kan være svært vanskelig for helsepersonell å ta tak i. For det første er smerter i brystet ikke adressert i noen av de forskningsartiklene jeg har funnet i alle fall. Og for det andre er uforklarlige smerter relativt vanskelig å adressere på en god måte. Smerte er subjektivt, alle håndterer og kjenner forskjellig på smerter og i tillegg er det etter traumer ikke uvanlig at smerter kan være påvirket av psyke og redsel.
Jeg tenker derfor at en god plass å begynne er å beskrive hvordan jeg selv har opplevd dette etter min SCAD.
But when it comes down to it, I also understand that this can be very difficult for healthcare professionals to address. Firstly, chest pain is not addressed in any of the research articles I have found anyway. And secondly, unexplained pain is relatively difficult to address in a good way. Pain is subjective, everyone handles and feels pain differently and in addition, after trauma it is not uncommon for pain to be influenced by psyche and fear. I therefore think that a good place to start is to describe how I myself have experienced this after my SCAD.
I den første tiden etter SCAD opplevde jeg mye kramper i brystet og armene. Det var som om kroppen husket smertene jeg hadde opplevd, og at murringen nesten var rester av disse krampene. Jeg kunne ikke strekke meg eller ha raske bevegelser uten å få krampe i de små musklene som ligger mellom ribbena, og hadde ofte prikkinger i fingre og følte meg nesten støl som etter har trening i armene. Jeg tenkte selv at dette handlet nok litt om både blodtrykk, medisiner og kanskje også litt traume. Og dette var også en ting rehabiliteringen virkelig var svært god for meg å delta på. Fordi jeg trente med disse smertene. Og opplevde aldri at de ble verre, eller skumle situasjoner rundt dette.
Disse smertene har aldri forsvunnet. De er der alltid. Jeg registrerer at de ofte forverrer seg ut fra hvor jeg befinner meg i syklusen. Jeg har lært meg å leve med dette uten å la meg bekymre for mye rundt dette.
In the first period after SCAD, I experienced a lot of cramps in my chest and arms. It was as if my body remembered the pain I had experienced, and that the murmuring was almost a remnant of these cramps. I couldn't stretch or make quick movements without cramping in the small muscles between my ribs, and I often had tingling in my fingers and felt almost like I have a sore arm after exercise. I thought to myself that this was probably a bit about both blood pressure, medication and maybe also a bit of trauma. And this was also something that rehabilitation was really good for me to participate in. Because I trained with this pain. And I never experienced it getting worse, or scary situations around this. This pain has never gone away. It is always there. I notice that it often worsens depending on where I am in the cycle. I have learned to live with this without worrying too much about it.
Men når vet man om det man opplever er noe man burde gå til legen med, og når det bare er slik det er? Ufarlig eller noe man burde adressere? Jeg kommer aldri til å si til noen andre at det er lurt å ignorere eller drive med forskning på egenhånd rundt hva som kanskje kan hjelpe på dette. Jeg er ikke helsepersonell og alle tilfeller er forskjellig, smertene er ulik og hvordan vi håndterer de er ulikt. Men det jeg kan si er at jeg er overbevist om at graden av oppfølging jeg har her spiller en virkelig stor rolle for meg. Jeg vet at dersom jeg en dag føler smertene så uvanlige eller føler meg oppriktig bekymret vil jeg få en legetime på dagen. Jeg vil bli tatt på aller største alvor og få tatt alle de prøvene - eller hva det skulle være - som er nødvendig for å skape trygghet for meg.
But when do you know if what you are experiencing is something you should see a doctor about, and when is it just the way it is? Harmless or something that should be addressed? I will never tell anyone else that it is wise to ignore or do research on your own about what might help with this. I am not a healthcare professional and every case is different, the pain is different and how we handle it is different. But what I can say is that I am convinced that the level of follow-up I have here plays a really big role for me. I know that if one day I feel the pain so unusual or feel genuinely worried, I will get a doctor's appointment that day. I will be taken very seriously and have all the tests - or whatever it is - taken that are necessary to create security for me.
Dette fører på ingen måte til at jeg løper ned legekontoret mitt. Dersom det er dette som skulle være frykten til helsevesenet. Tvert i mot har det gitt meg tryggheten som er nødvendig for at jeg skal bli godt kjent med kroppen min, på en sunn og god måte, og vet hva som er normalt og ikke-normalt for meg. Jeg har vært EN gang hos legen i forbindelse med smertene på snart halvannet år. Og blir som regel oppfordret til å komme oftere og kalt inn - før jeg drar selv. Fordi jeg føler meg trygg på at de smertene jeg personlig opplever er muskulære - og tenker at det mest sannsynlig har skjedd noe med nerver eller lignende i det traumet jeg opplevde.
This in no way leads me to run down my doctor's office. If this is what the fear of the health care system should be. On the contrary, it has given me the security that is necessary for me to get to know my body well, in a healthy and good way, and know what is normal and not normal for me. I have been to the doctor ONCE in connection with the pain in almost a year and a half. And I am usually encouraged to come more often and called in - before I leave myself. Because I feel confident that the pain I personally experience is muscular - and think that something has most likely happened to nerves or similar in the trauma I experienced.
Derfor har jeg faktisk ingen gode råd i forhold til dette. Jeg ville bare dele dette, fordi jeg ikke ønsker at noen føler at det er noe unikt eller uvanlig å kjenne på slike smerter. At det eneste jeg vet hjelper er å ha et godt samarbeid med min fastlege. Og jeg bruker veldig mye tid på å virkelig bli godt kjent med kroppen min for å finne min normal og kunne leve ubekymret og godt. Jeg vet at vi har mange spørsmål. Burde jeg slappe av når jeg har det slik? Er det trygt å trene? Jeg tenker jeg ikke vil skrive noe om hva jeg velger å gjøre i disse periodene her. Jeg vil ikke gi noen føringer for hva man bør og ikke bør gjøre i disse situasjonene. Men dersom noen har spørsmål rundt akkurat dette de ønsker å snakke mer med meg om dette, er det bare å sende en mail på Kontakt@scadogslikt.com så vil jeg svare så godt jeg kan.
Derfor har jeg faktisk ingen gode råd i forhold til dette. Jeg ville bare dele dette, fordi jeg ikke ønsker at noen føler at det er noe unikt eller uvanlig å kjenne på slike smerter. At det eneste jeg vet hjelper er å ha et godt samarbeid med min fastlege. Og jeg bruker veldig mye tid på å virkelig bli godt kjent med kroppen min for å finne min normal og kunne leve ubekymret og godt. Jeg vet at vi har mange spørsmål. Burde jeg slappe av når jeg har det slik? Er det trygt å trene? Jeg tenker jeg ikke vil skrive noe om hva jeg velger å gjøre i disse periodene her. Jeg vil ikke gi noen føringer for hva man bør og ikke bør gjøre i disse situasjonene. Men dersom noen har spørsmål rundt akkurat dette de ønsker å snakke mer med meg om dette, er det bare å sende en mail på Kontakt@scadogslikt.com så vil jeg svare så godt jeg kan.
Dette er typiske spørsmål jeg ønsker å ta opp i podkasten, og jobber iherdig med å finne riktige fagpersoner som kan svare ut det vi lurer på. Jeg håper å finne noen som også er god på slik tematikk som ønsker å stille opp i en episode snart!
Legg til kommentar
Kommentarer