Kunsten å gi slipp/ The art of letting go

Har du noen gang tenkt over hva det er i livet ditt som lager stress og negative følelser? Hva det er som stjeler tiden din og lager tidsklemma du kjenner på til stadighet, og gir deg en kontinuerlig følelse av dårlig samvittighet?
Min opplevelse er at når man har blitt litt mer voksen, mer bevisst og trygg i seg selv så er det naturlig at det blir litt oppvasker i livet. Men helseutfordringer er noe som virkelig setter fart på dette. Enten man er 20 år eller 60. Både når man selv opplever slike kriser, men også om noen nær har utfordringer, er dette noe som preger de prioriteringene man gjør og perspektivene man har. 

Have you ever thought about what it is in your life that creates stress and negative emotions? What it is that steals your time and creates the time pressure you constantly feel, and gives you a continuous feeling of guilt? My experience is that when you have become a little more adult, more aware and confident in yourself, it is natural that there you will reevaluate your life. But health challenges are something that really accelerates this. Whether you are 20 years old or 60. Both when you yourself experience such crises, but also if someone close to you has challenges, this is something that defines the priorities you make and the perspectives you have.

For min del er dette noe som har opptatt meg svært mye etter det første sjokket legger seg og hverdagen kommer tilbake. Jeg har alltid tatt ansvar for min egen helse. Har passet på søvn, har trent, tatt mine vitaminer og i alle fall tenkt over hva jeg har spist. Men tanken på å skulle gjennomgå dette mentale aspektet av helsen. Det å gjøre akkurat den jobben har ikke vært noe jeg har tenkt over eller brukt noe tid på. Rart er det ikke? Det er da så absolutt en like stor del, for noen kanskje til og med større, av å ivareta sin egen helse. 

For me, this is something that has been very much on my mind after the initial shock subsides and everyday life returns. I have always taken responsibility for my own health. I have watched my sleep, exercised, taken my vitamins and given some thought about my diet. But the thought of having to go through this mental aspect of health. Doing that particular job has not been something I have thought about or spent any time reflecting seriously on. Strange, isn't it? It is certainly an equally big part, for some perhaps even bigger, of taking care of your own health.

Jeg opplever at det å slippe ting, og bare la ting eller relasjoner gå, er svært vanskelig for meg. Som person er jeg ikke en som gir opp og er heller ikke redd for konflikter. Jeg tenker at det ofte gjør at jeg blir i situasjoner eller relasjoner alt for lenge. Jeg er rett og slett dårlig til å ta hensyn til egne behov, og blir lett engasjert i å tenke på andres. For eksempel er jeg svært sensitiv for andres humør og følelsesliv. Så dersom jeg føler at noen er sint eller sur, kan jeg få det for meg at det er mitt ansvar å ordne opp i dette. Det har aldri slått meg at dersom noen har et problem med noe, eller til og med med meg, så er det faktisk de som er nødt til å initiere og be meg om å delta i dette problemet. Jeg eier ikke dette!
Jeg har også vanskelig for å slippe relasjoner jeg vet ikke er bra for meg. Jeg har alltid hatt et behov for å prøve å løse situasjonen, konfrontasjon eller forklaring. Det å skulle trekke seg unna en relasjon uten å få forklare hvorfor, spesielt om noen har såret deg, har for meg vært helt utenkelig. Spesielt om det er noen som er nær eller i familie.

I find that letting go of things, and just letting things or relationships go, is very difficult for me. As a person, I am not one to give up and I am not afraid of conflict. I think that it often makes me stay in situations or relationships for too long. I am simply bad at taking my own needs into account, and easily get involved in thinking about others. For example, I am very sensitive to other people's moods and emotions. So if I feel that if someone is angry or upset, I feel that it is my responsibility to sort this out. It has never occurred to me that if someone has a problem with something, or even with me, they are actually the ones who have to initiate and ask me to participate in this problem. I do not own this! I also have a hard time letting go of relationships that I know are not good for me. I have always had a need to try to solve the situation, confrontation or explanation. Having to walk away from a relationship without being able to explain why, especially if someone has hurt you, has been completely unthinkable to me. Espessialy if it is someone close or family related.